Trengte mer enn bare en hytte
Vi hadde allerede hytte på Sjusjøen, og det var nettopp derfor vi visste hvor mye stedet betydde for oss. Etter hvert ble det også tydelig at vi hadde vokst ut av det vi hadde.
Når hele storfamilien skulle samles i ferier og helger, ble det fort trangt. Det var da tanken om å bygge gikk fra å være noe vi snakket om, til å bli et konkret prosjekt. Vi trengte ikke bare mer plass. Vi trengte et sted som gjorde det mulig å være flere sammen, uten at det gikk utover roen eller følelsen av å ha god plass rundt seg.
Målet var å samle hele storfamilien
For oss handlet dette aldri først og fremst om å bygge en ny og finere hytte.
Vi ville skape et friksjonsløst samlingssted for flere generasjoner. Et sted der barna kunne leke, besteforeldrene kunne være med, og vi voksne kunne være aktive eller bare finne ro, uten at huset føltes for lite eller upraktisk.
Det ble et viktig premiss for alt som kom senere. Hytta måtte fungere like godt for en treåring i snøen som for voksne på treningstur og for familie som bare ville være sammen noen rolige dager.
Det var egentlig det vi bygde for – Ikke bare flere soveplasser, men en bedre ramme rundt tiden vi ønsket å ha sammen.
Ønskelisten handlet om funksjon
Da vi begynte å konkretisere hva hytta faktisk måtte inneholde, var ønskelisten ganske jordnær.
To innganger var et absolutt must. Den ene måtte fungere som grovinngang, rett inn til vaskerom og tørkerom. Det er et absolutt must for en aktiv familie.
Rikelig med tørkeplass og oppbevaring, slik at sko og yttertøy for mange personer ikke skaper rot.
En romslig og sosial stue med flere soner, slik at noen kunne se på TV mens andre satt vendt mot utsikten.
Vi ville ha en loftstue som ga barna, og etter hvert ungdommene, et eget sted å trekke seg tilbake.
Balansen mellom natur og lunhet: Store vinduer for utsikt, men materialvalg som gjør at hytta føles trygg og lun.
Det er kanskje ikke de mest spektakulære punktene på en ønskeliste. Men det er ofte nettopp slike valg som avgjør om en hytte fungerer godt i praksis og over tid.
Bli med inn
Beliggenheten var avgjørende
Noen ting visste vi tidlig at vi ikke ville gå på kompromiss med.
Det viktigste var beliggenheten og den umiddelbare nærheten til løypenettet. Vi ville kunne spenne på oss skiene ved hytteveggen og være i gang. Når terskelen for aktivitet er lav, blir stedet brukt mer. For oss var det helt avgjørende.
Det høres enkelt ut, men slike valg preger hele hverdagen på hytta. Jo mindre friksjon det er mellom det man vil gjøre og det man faktisk gjør, jo mer verdi får stedet over tid.
Sjusjøen skiller seg ut
Sjusjøen har snøsikkerhet, skiløyper i særklasse og et område som fungerer hele året. Etter flere år her oppe visste vi også hva vi fikk. Vi kjente vinteren, løypenettet og kvaliteten på stedet godt nok til at valget føltes trygt.
Det var ikke én enkelt kvalitet ved Sjusjøen som avgjorde valget for oss. Det var totalpakken. Fra Nittedal tar det nøyaktig to timer å kjøre. Nesten alle andre høyfjellsalternativer krever mer tid i bil. Den tilgjengeligheten gjør terskelen for å dra opp en fredag ettermiddag langt lavere.
Fire krav til tomten
Da vi begynte å se på tomter, var vi ganske tydelige på hva vi lette etter.
Vi hadde fire klare kriterier:
- nærhet til skiløypene.
- en romslig tomt som ga luft mellom naboene.
- gode solforhold hele dagen.
- en utsikt som dro naturen inn i stua.
Utsikten var viktig for oss, men ikke bare som noe vakkert å se på. Den skulle være en del av opplevelsen av å være der. Når man sitter inne etter en lang dag ute, betyr det mye at naturen fortsatt er til stede i rommet.
Tomten som hadde alt de lette etter
Det er mange flotte tomter her oppe, men tomtene i Birkebeinerbakken fra Brøttum Almenning har en helt spesiell beliggenhet.
Denne tomten traff på alle punktene samtidig. Vi fikk en 180-graders utsikt, gode solforhold og langrennssporet bare 50 meter fra hytteveggen. Flere av de andre tomtene vi så på hadde enten utsikt eller nærhet til løypene. Her fikk vi begge deler, og i tillegg en beliggenhet vi opplevde som helt spesiell.
Det gjorde også valget tryggere. Vi måtte være sikre på at hytta kunne plasseres slik at den utnyttet utsikten best mulig, uten store inngrep i terrenget. Vi ønsket at den skulle ligge naturlig i landskapet.
Hva kjennetegner en god hyttetomt?
– En god tomt skal fungere for det livet folk faktisk ønsker å ha. Det er ofte kombinasjonen av utsikt, sol, terreng og nærhet til løyper og tilbud som gjør at et tomtevalg føles riktig også lenge etter at hytta er bygget.
Jan Tore Hemma, Brøttum Almenning.
Hytta måtte fungere i bruk
Da sted og tomt var valgt, begynte jobben med å oversette behov til konkrete løsninger.
Vi tok utgangspunkt i en modell fra Eikås Hytter, men valgte dem fordi de var fleksible. Vi endret takvinkelen for å få bedre takhøyde på hemsen, og vi flyttet og speilvendte rom slik at de viktigste oppholdsrommene vendte mot utsikten.
Vi ønsket et tradisjonelt ytre, men med moderne og praktiske løsninger innvendig. For oss var det viktigere å tilpasse hytta til måten vi lever på enn å velge en standardløsning.
Planløsningen ble det viktigste valget
Det vi brukte mest tid på, var planløsningen og proporsjonene i rommene.
Vi valgte bevisst å gjøre soverommene litt mindre for å frigjøre mer plass til et stort vaskerom og rause oppholdsrom. Det var der vi visste at hyttehverdagen kom til å foregå.
Det er et valg vi fortsatt er veldig glade for. Når mange er samlet, merker man fort hva som betyr mest. Ikke størrelsen på soverommene, men om huset tåler våte klær, bevegelse, felles måltider og flere generasjoner samtidig.
De mest praktiske valgene betydde mest
Noe av det som viste seg å være viktigere enn vi først trodde, var logistikken i gangen.
Erfaringen fra den forrige hytta lærte oss at en trang gang uten tørkemuligheter fort skaper rot og kaos når mange er på tur. Det tok vi med oss inn i dette prosjektet.
Vi brukte også tid på materialvalg. Vi liker utseendet til tregulv, men det er upraktisk med skisko, hunder og vannsøl. Derfor valgte vi korkvinyl. Det ser ut som treverk, er lunt å gå på og tåler mye bruk. Vi valgte også bort et tredje bad på loftet for å få plass til et ekstra soverom.
Det er kanskje ikke de mest glamorøse beslutningene. Men det er ofte de mest jordnære valgene som gjør at en hytte fungerer godt i praksis.
Lokal kunnskap ga bedre løsninger
En av de viktigste erfaringene våre underveis var hvor mye lokal kunnskap betyr.
Vi brukte Kvarberg, en lokal graveentreprenør som kom med svært gode råd om hvordan hytta burde plasseres og vinkles på tomta for å utnytte kvalitetene best mulig. Det handlet ikke bare om utsikt, men også om terreng, vind og snøforhold.
Det er lett å undervurdere dem som faktisk kjenner fjellet best. For oss ble det en viktig del av hvorfor helheten ble så god.
Slik ser en god helg ut her
Hvordan ser så en god helg ut i praksis?
Den starter ofte allerede torsdag ettermiddag. Fredagen kan brukes til hyttekontor med utsikt over fjellet. Besteforeldrene er gjerne med, til stor glede for barna. Dagene fylles av korte skiturer, snølek og pølsegrilling til lunsj. Senere kan én av oss ta en lengre treningsøkt i løypene, mens den andre går tur med huskyen. Kvelden avsluttes gjerne med middag, brettspill og et glass vin i sofaen.
Det høres enkelt ut, og det er nettopp poenget. Et godt hytteliv trenger ikke være komplisert. Det avgjørende er hvor lett stedet gjør det å bruke dagene slik man ønsker.
En hytte som fungerer hele året
Noe av det vi er mest fornøyde med i ettertid, er hvor enkelt hytta er å bruke gjennom alle sesonger.
Om vinteren har vi ski rett utenfor døra. Om sommeren har vi grusveier for sykling og stier for løping. Samtidig har vi butikk og sportsbutikk bare noen minutter unna, og Lillehammer er en kort kjøretur hvis vi ønsker litt mer byliv.
For oss ligger styrken i kontrastene. Vi har stor utsikt og nesten null innsyn, villmark og endeløse skiløyper – men også praktiske tilbud tett på. Det gjør at stedet både føles som en pause og er lett å bruke ofte.
Hytta står nesten aldri tom
Det er kanskje den enkleste testen av alle. Hytta brukes ikke bare av oss, men også av foreldrene våre og søsken. Den står knapt tom en eneste helg gjennom vinterhalvåret.
Og hver gang vi låser døra og drar hjem, kjenner vi egentlig det samme: Vi gleder oss allerede til neste gang vi skal opp igjen.
Tenk mer på bruk enn på drøm
Hvis vi skal trekke fram én erfaring som kan være nyttig for andre, er det denne:
Ikke bygg den hytta du tror du burde ønske deg. Bygg den hytta som passer livet du faktisk vil leve.
For oss handlet det om reisevei, bruk, storfamilie, aktivitet og en tomt som gjorde det lett å få alt til å henge sammen. Og det er kanskje nettopp det mange undervurderer: hvor mye logistikk betyr for hvor ofte en hytte faktisk blir brukt.
Det var derfor Sjusjøen ble riktig for oss. Ikke bare fordi det er vakkert her, men fordi stedet gjør det enkelt å leve det hyttelivet vi faktisk ønsket oss.
