Når Emil Solli Tangen entrer scena i kjole og hvitt med stor stemmeprakt og mastergrad i opera, er det lett å tenke at du har med en skikkelig “stivsnipp” å gjøre. Da tar du feil. 

– Jeg er en sånn fyr som er voldsomt følsom, boblende ærlig og som ikke legger så mye imellom, sier Emil Solli Tangen. Med en karriere med høy snippfaktor, har han jobbet hardt med å få frem alt som gjemmer seg bak et dresskledd ytre med glattstrøkne skjorter.  

I storebrors fotspor

For to år siden gjestet storebror Didrik Solli Tangen Sjusjøen. Nå er det altså lillebror Emils tur. Lørdag 11. juli venter en “En sommerkveld” med Emil Solli Tangen og bandet hans på Sjusjølunga.

– Dette gleder jeg meg skikkelig til, og nå skal dere få se hvordan det skal gjøres, sier Emil med et svært vennskapelig stikk til storebror Didrik. Lista er plassert, for Didrik serverte en flott klassisk aften under sitt besøk i strålende sommervær på Sjusjøen.

Så er spørsmålet, er det slik at Emil alltid dilter i hælene på storebroren sin?

Fra klassisk gitar til operasanger

– He he, nei det har nok litt begge deler opp igjennom vil jeg si. Inngangen vår til musikken var veldig forskjellig. Mens jeg i 11-12 årsalderen holdt på med klassisk gitar og notelære, gikk Didrik på kulturskolen og sang Robbie Williams, forteller Emil.

Det var avdøde Arne Vangen, Porsgrunns store bauta innen sang og opera, som skulle forandre det hele med sin klare oppfordring: Kjære Emil, i stedet for å sikle i gitarer, skal du ikke heller reise deg å synge litt du også?

Det gjorde Emil. Og han kunne visst synge. Han startet studier som utøvende sanger ved Barrat Due musikkinstitutt i Oslo, og som 21-åring ble han tatt opp ved Statens operahøgskole som en av de yngste noensinne. Seks år senere var han ferdigstudert med master i opera. 

– Da var jeg, for å være ærlig, ganske lei av opera og hadde lyst til å gjøre alt annet, forteller sangeren. Kanskje var dette noe av grunnen til at han deltok i Melodi Grand Prix med svartmeltallbandet Gromth og låta “Alone” i 2013. 

Fra Erik Bye til Frank Sinatra

I de senere årene har Emil søkt sitt musikalske hjem og forsøkt å finne ut av hvordan han ønsker å formidle sin stemmeprakt. Nå har han funnet hjem i en kombinasjon nære viser, store klassiske arier og lettbeint crooner og jazz.

Visesanger fra store norske visesangere som Erik Bye, Ole Paus, Jan Eggum, arier fra Perlefiskerne, og gode gamle Frank Sinatra er annet i vente når Emil, sammen med bandet sitt, kommer til Sjusjøen til sommeren.

– Jeg avslutter faktisk konsertene med min versjon Wenche Myres “Jeg lever”, forteller han. 

Det er ikke tilfeldig. 

– Jeg liker å prate om livet, det å sette pris på livet og faktumet at vi lever. Jeg synes folk er for dårlig på å til det, og fokuserer for mye på det som ikke er bra, sier 35-åringen.

– Jeg gjør også konsertene mine uten manus, da jeg ønsker at publikum skal få være med på noe unikt og oppleve ting som kun skjer der og da, sier sangeren. 

Han inviterer rett og slett til en kveld med musikalske følelser og gode historier som gi rom for både latter, tårer og ettertanke. 

– Folk skal helst gå hjem fra konserten litt rikere i sjelen enn før de kom, sier 35-åringen.