Tekst: Kine Søreng Hernes (GD.no)
I nesten 30 år har Rømåssetra på Sjusjøen vært et kjent og kjært turmål for turister og fastboende. Ekteparet Sletvold fra Lismarka gir seg, og overlater driften til to venninner fra Lillehammer og Øyer.
– Det er mange som kjenner Rømåssetra, Åse og Asbjørn og ikke minst rømmegrøten til Åse. Det er store sko å fylle for oss, men vi skal gjøre så godt vi kan – og vi får Åses oppskrifter på rømmegrøt, kringle og vafler, sier Sige Fiske Amdal (51) til GD.
Øker hvert år
Amdal fra Lillehammer tar sammen med venninnen Nina Brekke (51) fra Øyer over som driverne av Rømåssetra allerede førstkommende helg, og Amdal er ingen nybegynner i faget: Hun vært i restaurantbransjen i Lillehammer stort sett hele livet, store deler som selvstendig næringsdrivende. Mange kjenner henne fra kafeen Lykkelige Dager på Sigrid Undsets plass i Gågata på Lillehammer. Nå er det cateringselskapet hun driver fra et småbruk på Brøttum, Bellmanns Hager, som leier Rømåssetra og skal videreføre seterkafeen, dyreholdet og kulturarrangementene i samme ånd som Sletvold-familien fra Lismarka har gjort siden OL i 1994.
– De forrige driverne har hatt oppe i påska, samt seks uker på sommeren, mens vi nå tror at det er muligheter for å ha oppe mer. De har holdt på i 27 år, og hvert år har det vært økende, blant annet fordi Sjusjøen er i vekst. Det er mye folk, rett og slett. Denne helga her skal vi ha åpent, litt for å lære, slik at vi er forberedt på påsken, sier Amdal som blant annet lover en spesielt populær, lokal rett på menyen:
– Kål skal på menyen. Jeg har aldri laget det i hele mitt liv, men Nina som er fra Gudbrandsdalen har vokst opp med det og har beholdt den tradisjonen. Første gang jeg smakte det var mora til Nina som hadde laget. Det var så godt og jeg spiste meg helt stappmett – hun lager verdens beste kål!
Dyreglade drivere
Amdal forteller at hun liker at det er et lite sted og at hun elsker at det er på fjellet.
Selv om det er maten og fornøyde gjester som er Amdal og Brekkes fokus, legger ikke dyreglade Amdal skjul på at hun gleder seg til Rømåssetras firbeinte venner er på plass. Etter at hun mistet sin gode venn, kongepuddelen Bellmann for et år siden, har hun ønsket seg et nytt dyr. Nå blir det mange.
– Jeg gleder meg veldig til er sommeren og dyrene! Hestene! Inni meg jubler jeg! utbryter Amdal som forteller at det på setra blir et par griser, to kalver, 14 høner samt flere hester, og hestefolket har også med kaniner.
– Det var på tide!
Til GD sier Asbjørn Sletvold at både han og kona Åse har en veldig god følelse for dem som de har funnet til å ta over.
– Vi har en veldig god magefølelse på dette der, og Åse kjenner Sige fra før. Vi har veldig gode følelser på at de kommer til å utnytte setra på en bedre måte enn det vi har gjort. Vi har sett mulighetene, men vi har ikke hatt kapasitet. De sier at vi får lov til å komme att, men vi skal ikke blande oss. I gamle tider var det noe som het setermann, en kar som gikk rundt og gjorde forefallende småting. Jeg vil gjerne være setermann rundt der om jeg får lov, sier Sletvold som forteller at alt skjedde veldig fort på noen få dager.
Men han syns det er greit å gi seg nå:
– Det var på tide! Etter 27 år er det vel greit å si at nok er nok. Vi har jo gjort dette på fritida. Da vi startet opp turte vi ikke sjansen på å si opp jobbene våre, og vi ante ikke hva det var vi hadde gitt oss ut på. De siste sju årene har sønnen vår Tor Arne vært med å dra lasset, men han har også jobb ved siden av, og da blir det vel mye, sier Sletvold.
Han forteller at pilene på Rømåssetra har pekt oppover på alle måter. De beste dagene han husker, de strevsomme glemmer de. Og det er mange gode minner:
– De beste minnene er alle folkene du har truffet med positive fortegn. De ungene som knapt rakk opp til disken da vi begynte, kommer nå med egne unger. Vi har knyttet veldig mye positive bekjentskaper som vi har kontakt med, også utenom kafeen.