Tekst: Asbjørn Sletvold

Et godt fiskevann
Sjusjøvannet var opprinnelig et godt ørretvann, noe som betydde mye for de tidligste
turistene på Sjusjøen som var ivrige rekreasjonsfiskere. Lokalbefolkningen selv sverget til
garn eller oter, noe som ga flere kilo i bøtta og flere gode middager på bordet. Seinere tok
abbor, sik og gjedde fullstendig overhånd noe som førte til at man så seg nødt til å behandle strandsona med Rotenon. Dette drepte alt liv og det ble igjen satt ut ørret i håp om å gjøre vannet mer attraktivt for sportsfiske. Etter noen år forsvant dessverre ørreten igjen, mest sannsynlig utryddet av gjedda, og i dag er det nesten ingen som fisker med stang. Om høsten tas det derimot mye sik av god kvalitet på garn. Det arrangeres også årlige fiskekonkurranser for barn om sommeren. Dette er noe som gir gode opplevelser da småabboren lett lar seg overliste på grunt vann. Isfiske forekommer nesten ikke lenger.

Turisme og aktivitet på isen
I takt med at turismen skjøt fart utover på-60 tallet, økte også behovet for bilparkering.
Dette ble løst med brøyting og oppretting av parkeringsplasser på isen. Sjusjøen Turist satte også opp en skiheis til toppen av Sollifjell og det ble brøyta vei og parkering på isen. Det hendte at isen besto av flere lag og det var mange som måtte reddes opp fra issørpa –
spesielt da det led mot påske. Heldigvis gikk ingen til bunns. Heisen ble satt ut av drift i 1972
og dermed ble det også slutt på isparkeringen.

I begynnelsen av 80-tallet ble det brøyta isbane til bruk for UP i perioden novemberdesember. Blårøyken lå ofte tjukk over sjøen på det verste og det var Jarle Fauskerud som i hovedsak sto for brøyting med traktor. Da han gikk gjennom isen med traktor og det hele, ble det dessverre slutt med kjøringa. Klaus Lien berget traktor og redskap, men Fauskerud kjørte ikke mer på islagt sjø.

Den første løypemaskina kom til Sjusjøen midt på 80-tallet. På prøveturen, mellom
Fjellheimen og Rustad, brast isen. Det var ikke veldig dypt, men både Klaus Lien og Erik
Rustad ble våte på beina og maskina måtte til tørk. Etter dette har det vært lite muligheter
for tyngre fartøy på isen da man ved flere anledninger hadde erfart at isen ikke holdt.
I tida før og etter OL i 1994 ble isen blant annet brukt som løype for hundekjøring med base i
vika ved Trivselsplassen. Isen har også fungert som flystripe da det ble tilbudt taxi-flyving fra isen i påsken i mange år på 60- og 70-tallet.


Sommerland og sommeraktiviteter på vannet
En sommer rundt 1960, ble det arrangert vannskishow på Rustadodden. Mye folk møtte
fram for å bivåne «Oslogutta» som Helge Rustad hadde invitert. Mange av dem var så tøffe
at de til og med kjørte barbeint uten vannski. Det var ikke noe forbud om motorbåter på den tida, så støyen kunne høres langt av sted.

Rundt 1990 ble Sommerland etablert på det som nå blir kalt Sjusjølunga, altså i den lille
bukta nedenfor Låven bar, hvor Naustet står i dag. Klaus Lien var initiativtaker og hadde stor suksess med utleie av båter. Pedalbåter var en fin familieaktivitet, og det ble også drevet med opplæring i kajakk. Siden kom basseng med sklier og tilhørende fasiliteter og det krydde av folk i sommerferiene.

Trond Lunde, som drev Sjusjøen Fritid fra rundt 2000 og utover var også en flittig bruker av
Sjusjøvannet med sine aktiviteter. Han hadde kanoutleie og en lavvo i strandkanten. Han
husker spesielt et besøk av ivrige fotballungdommer fra Brasil, som var her i forbindelse med Norway Cup.

På varme sommerdager, er det også i dag et yrende badeliv langs vannet. Det er tilrettelagt for trygg bading blant annet ved Trivselsplassen. Fint å bade er det også ved Rustad og ved Varpodden lenger øst og også ved Åtangen, der Fjellelva møter Sjusjøvannet.

SJUSJØVANNET
Areal: 1,25 km2.
Anslått vannmengde: 4,8 mill m3
Høyde over havet: 810m
(kilde: Wikipedia)
Innløp fra Fjellelva og flere mindre bekker blant annet Sjøbekken og Revbekken.
Sjusjøvannet har sitt utløp til elva Tyria. Det ble gitt konsesjon til kraftutbygging allerede i
1920, men regulering ved oppdemning skjedde først etter siste verdenskrig.
Opphavet til navnet Sjusjøen/Sjusjøvannet kan ikke sies å være helt entydig. Det kan være
Syversjøen etter mannsnavnet Syver, da dette er observert på kart fra ca 1880, men kan
også komme av at vannet er den sjuende sjøen i rekkefølge fra Reinsvatnet. Navnet kan også ha en mer overført betydning i form av sjøen som ligger i «skjul» bak moreneryggen
Vassbakken.