Lillehammer er en unik småby på mange måter. Vi tenker ofte på idrettsbyen, men for mange er andre kulturopplevelser vel så viktig. Sentralt står museene som Maihaugen, Lillehammer Kunstmuseum og forfatterhjemmene til Sigrid Undset og Bjørnstjerne Bjørnson.

Stiftelsen Lillehammer Museum er paraplyorganisasjonen for museene Maihaugen, Lillehammer Kunstmuseum, Norges Olympiske Museum, Bjørnstjerne Bjørnsons Aulestad, Sigirid Undsets Bjerkebæk og Norges Postmuseum. I tillegg ligger Kulturhuset Maihaugsalen og Norsk Håndverksinstitutt i organisasjonen.

Alle enhetene – med unntak av Aulestad – ligger i gangavstand fra Lillehammer sentrum. Det gjør Lillehammer til en ganske unik museumsby. Samtidig er de ulike museene unike – med fantastiske opplevelser for besøkende. 

Maihaugen – Norges største friluftsmuseum

Ikke bare det største, det er også etter manges mening Norges vakreste friluftsmuseum. Bare det å gå forbi Garmokirka, gjennom Bygda med de gamle gårdene, forbi bekker og tjern opp mot Setergrenda; det er alene verdt et besøk.

Det kulturhistoriske museet har over 200 historiske bygninger gir et unikt innblikk i fortidens levemåter i Norge. Målet har hele tiden vært å la besøkende få et inntrykk av at her bor det folk og dyr – de er bare ute en liten tur. 

I sommersesongen er de ikke bare ute en tur – da er det folk i utvalgte hus. På setra møter du budeia og dyrene, i flere av husene er aktiviteter som viser hvordan folk faktisk levde på den tiden husene er fra. Her diskuteres ikke Trump og tollmurer, TikTok, reiseplaner til fjerne strender eller dagligvarekjedenes makt over matprisene. Her handler livet om helt andre ting.

På Maihaugen er det både permanente utstillinger og tematiske utstillinger som står i perioder. I år er det for eksempel fokus på at det er 200 år siden utvandringen fra Norge startet. Det blir blant annet omvisning og et vandrespill for barnefamilier med dette temaet. 

Det første skipet med utvandrere forlot Norge i 1825, og dette markeres tydelig i det daglige programmet.  

Bygda, setergrenda, byen, boligfeltet og hyttegrenda 

Selve friluftsmuseet er delt inn i ulike områder. Maihaugen er nemlig mer enn trauste laftahus og bonderomantikk (eller bonderealisme) fra bygdene i Gudbrandsdalen. Her finner du også autentiske miljøer fra andre steder og andre tidsepoker. 

I nevnte Bygda finner du det kanskje de fleste forbinder med Maihaugen: De mange solbrente bygningene som en gang var hjem for gårdbrukere, håndverkere og embedsmenn. Dette gir et levende innblikk i det gamle bondesamfunnet. Her kan du oppleve autentisk norsk kultur og lære om levemåten på 1700- og 1800-tallet.

Om sommeren kommer Bygda på Maihaugen virkelig til liv. Du kan møte gårdsfolk som arbeider med innhøsting og annet daglig stell, akkurat slik det ble gjort i gamle dager. Dyktige omvisere deler spennende innsikt i livet på gårdene i Norge på 1700- og 1800-tallet, og gir deg en autentisk opplevelse av norsk historie.

I Bygda finner du også viktige bygninger som kirka, grendeskolen, lensmannsgården og det militære telthuset. Disse representerer sentrale elementer i norsk bygdekultur og viser hvordan samfunnet var organisert.

Setergrenda på Maihaugen består av flere setrer som viser utviklingen av seterbruket gjennom tidene. I begynnelsen var det bare en enkel hytte, men etter hvert økte behovet for flere bygninger på setra. Bøndene tok i bruk fjellet først for å utnytte myrmalmen, og senere vokste det fram et omfattende seterbruk. 

"Fjellet er for innlandsboeren hvad havet er for kystboeren," sa Anders Sandvig, grunnleggeren av Maihaugen. Dette utsagnet understreker hvor viktig ressursene i fjellene og utmarka var for gårdene. Seterbruket ga nødvendig tilskudd til det gården produserte, og fjellbeite ble en essensiell del av husdyrholdet.

I Hyttegrenda kan du se utviklingen fra seterliv til hytteliv og lære mer om den norske hyttedrømmen. Betegnende nok kommer hyttegrenda som en fortsettelse av setergrenda. 

Mange av de første hyttene i Gudbrandsdalen var ombygde seterhus eller plassert i nærheten av seterstulene. Den økende turismen i fjellet fikk også betydning for setrene. Akkurat som Sjusjøen og mange av de ulike hytteområdene i Ringsaker, var det opprinnelige setergrender som ble utviklet til turisthytter, campingplasser eller private hytter.

Hyttegrenda viser en utvikling over tid - fra enkle hytter på begynnelsen av 1900-tallet til mer velutstyrte hytter i vår egen tid. 

Byen i friluftsmuseet på Lillehammer er utformet slik en innlandsby kunne vært tidlig på 1900-tallet.Lillehammer er utgangspunktet for museets by. Her er det også fullt byliv på sommeren, med varer og betjening i butikkene og folk som bor i leilighetene. 

I høysesongen på sommeren møter du skuespillere i roller. I Olsengården er kanskje husmora hjemme og i full sving med husarbeid slik det kunne være på 1930-tallet. Fru Olsen slår gjerne av en prat om livet i gamledager – en opplevelse i seg selv. I Apoteket med apotekerfamiliens leilighet kan du se hvordan byborgerskapet levde rundt århundreskiftet 1900. 

Ingen by uten butikker. I den historiske butikken er det noe for hele familien. La deg friste av fersk kaffe, drops, gammeldagse leker og nostalgiske kopper, skåler og fat.

Boligfeltet. Gjør klar for en fantastisk «walk down the memory lane».Her ligger eneboliger som representerer de ulike tiårene på 1900-tallet, og du kan følge utviklingen i boligstandard og familieliv. Var du ung på 80-tallet vil du elske gjensynet med klærne, interiøret, sveisen og musikken i 80-tallshuset. I boligfeltet kan du også oppleve Dronning Sonjas barndomshjem. 

Felles for hele friluftsmuseet Maihaugen, er autentiske miljøer, spennende utstillinger og levende formidling – for hele familien. Sommeren byr alltid på mye ekstra; gå gjerne inn på 

Formidling i verdensklasse

Og når vi snakker om formidling; visste du at Maihaugens innhold på sosiale medier sees av millioner av mennesker? Et eksempel er en 60 sekunder lang video som viser hvordan museumsbondnen på Maihaugen lunner tømmer ved bruk av et fjørdrag. Ifølge bladet «Museumsglimt» hadde videoen i løpet av fem dager hele 40 millioner visninger og hundrevis av kommentarer fra folk fra hele verden. Det til tross for at museumsbonden snakker god, lokal gudbrandsdalsdialekt ….

Maihaugsalen – byens kulturstorstue

På Maihaugen ligger også Maihaugsalen. Salen omtales som en av landets beste konsertsaler – og det er et mangfoldig konsert- og sceneartistprogram året rundt. Her kommer både teaterforestillinger, konserter, stand up-forestillinger og mer lokale kulturoppsetninger på løpende bånd. Følge med på nettsiden for informasjon. 

Salen kan også brukes ved store konferanser. Den passer for grupper fra 150 til 700 personer.

Norges eneste Olympiske Museum

Norges Olympiske Museum løfter fram idrettshistorien og de største norske idrettsprestasjonene i OL. Museet forteller om de olympiske leker fra antikken til moderne tid, om folkefesten i Oslo 1952 og på Lillehammer i 1994.

Norges Olympiske Museum er et moderne og fargerikt museum. Vi tar deg med på en engasjerende tidsreise gjennom OL-historien.

Kjenn følelsen av de aller største OL-øyeblikkene. Her holdes minnene om idrettsgleden, folkefesten og fellesskapsfølelsen i live med utgangspunkt i originale gjenstander, interaktive installasjoner og spektakulære filmer.

Følg utviklingen fra de første lekene i Olympia i antikkens Hellas, og fordyp deg i historien om Norge som vertsnasjon for to vinter-OL som garantert gir gjensynsglede og gåsehud.

Bjerkebæk: 
Velkommen til Sigrid Undsets hjem

To av Norges nobelprisdikterhjem ligger under Stiftelsen Lillehammer Museum. I Gausdal ligger Bjørnstjerne Bjørnsons Aulestad, mens du rett opp for sentrum i Lillehammer finner Sigrid Undsets hjem Bjerkebæk. 

Sigrid Undset ble tildelt Nobels litteraturpris i november 1928. Hun var den nest yngste som var blitt tildelt litteraturprisen til da og den tredje kvinne. Prisen ble overrakt av kong Gustaf i Stockholm 10. desember 1928. Den bestod av gullmedalje, diplom og prispengene på kr 156 000. Alle prispengene ga hun bort til veldedige formål. 

På Bjerkebæk kan du i sommersesongen delta på omvisninger i hjemmet, se utstillinger og besøke museumsbutikken, ta en kaffe i kafeen og gå en runde i den spesielle hagen. Husene er nemlig omgitt av en vakker hage med slyngende grusganger, frukttrær og fargerike blomsterbed. 

Lillehammer Kunstmuseum
Innlandets største kunstsamling

Lillehammer Kunstmuseum er et moderne kunstmuseum som byr på en imponerende samling av norsk kunst fra 1800-tallet til i dag. Museet ligger midt i hjertet av Lillehammer og tilbyr varierte utstillinger, med alt fra klassisk maleri til moderne installasjoner. I tillegg til utstillinger arrangeres det jevnlig kunstverksteder, foredrag og omvisninger.

Aktiviteter for barn på Lillehammer Kunstmuseum

Lillehammer Kunstmuseum ligger sentralt plassert midt i hjertet av Lillehammer, og er et spennende sted å besøke for hele familien. Her kan både store og små oppleve inspirerende kunst i våre skiftende utstillinger – og ikke minst, slippe fantasien løs gjennom skapende aktiviteter.

Her er det mulighet for å delta i barnevennlige og morsomme aktiviteter knyttet til de aktuelle utstillingene, slik at barn kan utforske kunsten på en engasjerende og leken måte. I et eget kreativt verksted kan barna lage sine egne kunstverk, eksperimentere med ulike materialer og uttrykksformer – og kanskje oppdage en ny side av seg selv som kunstner.

Ta med familien på en dag fylt med kunst, lek og skaperglede. Hos oss er barna alltid velkomne.

Fantastisk bygg og fantastisk samling

I vår faste kunstsamling tar vi deg med igjennom nordisk kunsthistorie med fokus på blant annet perioder som nasjonalromantikken, stemningsmaleri, etterkrigs- og samtidskunst.

Den faste samling er museets grunnstamme. Samlingen består av et bredt utvalg av norsk og nordisk kunst fra 1800-tallet til i dag. I samlingsutstillingen kan du oppleve kunst fra kjente kunstnere som Johan Christian Dahl, Frits Thaulow, Harriet Backer, Carl Larsson, Edvard Munch, Henrik Sørensen, Helene Schjerfbeck, Jakob Weidemann, Anna-Eva Bergman, Mette Tronvoll, Matias Faldbakken m.fl. 

Utstillingen belyser temaer som natur, abstraksjon, kunst på Lillehammer, menneskets ansikt og fotografi. I tillegg rommer den flere helt nye verk fra norske samtidskunstnere. 

Her finnes mange publikumsyndlinger, men også aktuelle innkjøp av bl.a. lydkunst som inviterer til nye sanseopplevelser. Her er det mulig å la seg overraske og oppdage nye yndlingsverk.