Tekst: Anders Lindstad
Foto: Andreas Bache-Wiig

Sommeren 2019 tok Ole Th. Stendahl over som driver på Hygga Kro på Ljøsheim. Til glede for både lokale hytteeiere og for turister som ønsker en stopp med god servering på turen. På Hygga serveres det både reale, tradisjonsrike middagsretter som elggryte, stekt flesk og hjemmelagde kjøttkaker for de som vil ha ordentlig middag. Samtidig er Hygga et typiske skiturmål, hvor folk vil kose seg med kaffe, kakao og nystekte vafler eller bakverk.

- Nystekte vafler er veldig populært for skituristene. Vi steker vafler kontinuerlig – de er best
helt ferske. Vi opplever at folk heller vil vente på vaffel for å få en nystekt. Men også
hvetebakst er populært. Kanelknuter på 160 gram er mange skigjesters favoritt, sier
Stendahl.

For mange skiturister er turen fra Sjusjøen til Ljøsheim og tilbake – med et innlagt besøk på Hygga for å fylle på med litt næring – oppskriften på en perfekt dag på fjellet. Det er fint å ha et mål for turen, særlig når man på målet også kan finne god mat. Og selv om vafler og bakst er populært, er det mange som like gjerne tar en enkel varmrett som for eksempel suppe med focacciabrød.

Selve pausen på skituren er også viktig for mange. Det er godt å sitte litt i peisvarmen før du fyller opp igjen vannflasken og er klar for turen tilbake til Sjusjøen. Løypenettet er omfattende, og det er lett å finne nye traseer på tilbaketuren. Betjeningen gir gjerne tips om fine turer.

Fornøyde gjester
Skal vi tro gjestevurdringene som ligger på nett, er det mange som er fornøyd med Hygga. Her er kommentarer både på gode vafler og bakst, men også på gode middagsretter som for eksempel rømmegrøt.

Stendahl er opptatt av å servere ordentlige middagsretter. Som en av de som har gitt sin kommentar på nett skriver: «Skikkelig god gammeldags husmannskost – flesk, kålrabistabbe og potet – DIGG». Det er ikke tilfeldig:

- Det er god, norsk tradisjonskost jeg har drevet med i alle de 25 årene jeg har jobbet som
kokk. Vi får mye skryt for retter som elggryte, stekt flesk med rotmos og hjemmelagde
kjøttkaker. Dette lager vi fra bunnen av, forteller Stendahl.

Men også pizzaen og andre enklere retter får skryt. Fredag ettermiddag og kveld er det mange som er innom og tar med seg en god pizza som de koser seg med samtidig som de installerer seg på hytta. På lørdager er det vanligvis fullt hus helt fra lunsjtider. Til middag kommer det både hyttefolk og folk fra bygda for å spise ordentlig middagsretter.

Søndag ettermiddag er det mange som spiser middag på Hygga før de setter seg i bilen på hjemveien. Det er lett å forstå – en ordentlig middag på fjellet må jo være bedre enn en eller annen fastfoodløsning på veien hjem.

De fleste har kort reisevei når de kommer til Moelv og E6, og etter å ha spist
middag på Hygga er det neppe behov for stopp på turen. For familier er det greit å vite at det også tilbys en bra barnemeny med blant annet pannekaker og barneburger.

I tillegg til servering innendørs, byr Hygga på en fin og lun uteplass. Her fyres det opp i bålpanna, og nå når sola begynner å varme, er det fint å sitte i sola og ta pausen der.

Bra besøk etter gjenåpning
Som så mange andre spisesteder, måtte også Hygga ta en pause forrige vinter knyttet til pandemien og restriksjoner. Årets vintersesong her likevel vært bra med fine snøforhold og gode skimuligheter. Det betyr også bra med gjester.

- Vi har redusert antall sitteplasser noe i en periode for å ivareta smitteregler, men vi har
heldigvis ganske god plass. Vi har i tillegg publokaler i kjelleren, så jeg kan åpne litt mer
dersom det er behov for det, avslutter Stendahl.

• 

• 

• 

Tekst: Anders Lindstad
Foto: Asmund Hanslien

For Johannes er glad i vinteren. I ordentlig vinter, slik vi har hatt i store deler av januar og februar. 

- Jeg har alltid vært veldig glad i vinteren. Særlig slik vinter som vi har hatt i år med kaldt, klart vær, gode skiforhold og knirkende, kald snø. Vintersola over hvite, snøkledde fjell. Eller måneskinnet i fjellet. 

Han forklarer det med at snø alltid har vært hovedarbeidsplassen. Først brøyting, så løypekjøring. Og skigåing i fritiden. Som vi skal komme tilbake til: Johannes er glad i å gå på ski. Selv om han er glad i jobben, ser han at han forsaker noe.

- I går begynte jeg å kjøre løyper 0430 og var hjemme 2215. I dag ringte telefonen 0330. Det er krevende logistikk og det hender det er uhell med utstyr. Jobben påvirkes i stor grad av været. Jeg er gjerne i seng ganske tidlig på kvelden, siden arbeidsdagen starter så tidlig. Da blir det litt mindre tid til sosialt liv, og det går litt utover familien. 

Men, konkluderer, han: Når du fungerer på jobb, så fungerer det meste av andre ting også. 

Verdens beste langrennsløyper?                                 
Sjusjøen har mye å by på; det er noe alle vet. Skal vi peke på det viktigste, vil nok mange svare langrennsløypene. Sporene. Tilretteleggingen for den perfekte skitur.         

Det er viktig å understreke at det ikke er én person som står for sporene. Her er det snakk om samarbeid, flere kunnskapsrike og erfarne sjåfører som står på for at langrennsløpere skal ha best mulig forhold. Dette er lagarbeid og samarbeid. 

Det er også Johannes den første til å understreke. Suksessen på Sjusjøen handler om samarbeid. Samarbeid med grunneiere, samarbeid med utbyggere, samarbeid internt med kollegaer og samarbeid eksternt.

Det er nemlig ikke slik at de perfekte løypene kommer bare du har nok penger til å kjøpe løypemaskin og diesel. Uten å snakke ned noen andre destinasjoner, tror jeg mange kan være enige i at løypeprepareringen på Sjusjøen er best i Norge. Og dermed best i verden. 

Vi kommer likevel ikke utenom Johannes Haukåssveen når vi skal forsøke å gi et innblikk i løypesuksessen på Sjusjøen for skiløypene på Sjusjøen og Johannes Haukåssveen henger sammen. Hvor startet det egentlig?

Vi må tilbake til 1. august i 1983. Da startet Johannes i Ringsaker Almenning – som bomvakt på Rømåsbommen. Målet var å få til en heltidsjobb i fjellet. Det var snøbrøyting om vinteren og vedlikehold og tilrettelegging om sommeren. 

- Jeg var veldig glad i å gå på ski, og jeg så at det var et forbedringspotensial knyttet til ski og skiløyper. Slik ble jeg engasjert i en løypekomite. 

Da han startet, var det hotellene som kjørte sine egne løyper. Med snøscooter. Den første tråkkemaskinen kom til Sjusjøen i 1984. Først i 2006 tok Ringsakerfjellet Drift over løypekjøringen. Etter det har det vært en voldsom utvikling. Nå har de 7 maskiner totalt – en maskin med vinsj som går i alpinanlegget, en litt mindre maskin og fem store maskiner som til sammen preparerer de 350 kilometerne med langrennsløyper i området fra Hamarsætra og Kvarstadsætra i Åstdalen i sørvest og opp til Pellestova i nordvest.

På løypekjøring
For å få et innblikk i jobben som gjøres, har jeg invitert meg selv med i løypemaskina. Da jeg hopper inn i maskinen rundt frokosttid for oss vanlige, har Johannes vært i maskina siden 04:45. Det er ganske vanlig starttid, men oppstartstidspunkt varierer med vær, føre og forventet trafikk i løypene. I vinterferien er det godt med trafikk, og mange er ute på ski ganske tidlig på dagen. Da er det bra om løypene har fått satt seg litt, og dermed er det effektivt å starte tidlig. 

Dersom det er spådd snø eller litt vind, starter kjøringen gjerne litt senere på morgenen. Lang erfaring og god kjennskap til hvordan vær og vind påvirker sporet er helt essensielt for å få til de gode sporene.

Luftfuktighet og temperatur er andre faktorer som påvirker. Og ut ifra de rådende forhold blir det en vurdering av mange alternativer på tråkkemaskinen: Hvor stor fart skal man ha? Hvor dypt skal man frese? Hvor stort trykk skal man legge på plata? Hvor dypt skal sporet settes? Hvor bredt? 

Langrennsinteressen og gleden ved å gå på ski selv, kombinert med en stor dose nysgjerrighet og utviklertrang, har bidratt til at løypene på Sjusjøen er så bra som de er. Og løypene alle andre steder, for den saks skyld. Tradisjonelle, store tråkkemaskiner er i utgangpunktet bygget for å preparere alpinanlegg. Nysgjerrighet og vilje til forbedring har skapt nye produkter.

I Vingrom – bare en drøy halvtimes tur fra Sjusjøen – ligger nemlig bedriften Trygve Owren AS. De importerer tråkkemaskiner fra Italia. 

- Vi har nært samarbeid med mange lokale virksomheter. Samarbeidet med Trygve Owren AS er et slik samarbeid som har vært nyttig for begge parter, forklarer Johannes.

Nytten for begge parter uttrykkes også av den italienske produsenten, som i sitt kundemagasin i 2018 skriver følgende om utviklingen av sporfres til prepareringa av langrennsløyper:

• Johannes Haukåssveen and Owren started developing the track tiller, which is now sold worldwide on PRINOTH machines. The optimal interaction of the main tiller, track tiller and track setting plate ensures perfect compaction of the trail, which leaves nothing to be desired in terms of durability and quality. At the same time, the load of the main tiller can be eased, thus saving fuel, reducing emissions and increasing efficiency. (Prinoth World: 2018)

Langrennsløpere verden over har med andre ord glede av forskning og utvikling som foregår i snøen på Sjusjøen. Det er trolig noe ikke alle vet.

- Vi jobber mye med utvikling og forsøker stadig å bli bedre. Hvor bredt og dypt bør hver spor være, og hva er optimal bredde mellom sporene? Dette påvirker hvor godt sporene står, forklarer Johannes.

Gode spor er samtidig et samspill mellom vær og føre, tråkkemaskin og sjåfør. Utstyr og kjøring må tilpasses føret. Temperatur og fuktighet har stor påvirkning, og dette diskuteres gjerne med representanter for skiprodusenten Madshus eller landslagssmørere. Det er ikke tilfeldig, det som skjer under sporsettingen.

Selv ivrig skiløper
Vi har nevnt gleden over å gå på ski. Johannes er i tillegg en habil birkebeiner med til sammen 21 starter på birken – og 17 merker. Det siste året Johannes selv deltok, var i 2013. Da kjørte han løyper om natta, rakk så vidt til Rena til start og gikk over i egne løyper.

Birken er kanskje den mest krevende utfordringen for en løypekjører. Det skal være så gode forhold som mulig for så mange som mulig – helt fra eliten starter i første pulje til de siste løperne. På det meste gikk det mer enn 15000 løpere mellom eliten og den siste løperen. Traseen varierer fra lavland til snaufjell. Og været er ikke alltid på løyperkjørernes side.

- Birkebeineren er en god samarbeidspartner for oss – det vi lærer gjennom å kjøre løyper for Birken, kommer alle skiløpere på Sjusjøen til gode. 

Løyper for alle
Å ha gode løyper for alle er en stor utfordring i Birken. Men det er også en utfordring som løypekjørerne på Sjusjøen kjenner på hver dag. Det skal være gode forhold både for elite og for nybegynner, for unge og gamle og for skøyteentusiaster og klassiskløpere. Fra mosjonister som trenger bevege seg litt til verdensenere som Therese Johaug og Johannes Thingnes Bøe. Og alle oss imellom.

Noen mener at løypene kjøres for ofte, at gliden er bedre i spor som har stått et døgn eller to, og at det går raskere om det er litt isete i sporene. 

- Det kan være riktig at det blir raskere. Men våre løyper skal passe til alle. Og for en uerfaren skøyter, for eksempler, kan isete og oppgåtte skøytetraseer bety en dårligere skiopplevelse. Vi vil at alle skal ha gode skiopplevelser i våre løyper, forklarer Haukåssveen.

Alle løyper tilpasses både skøyting og klassisk. I tillegg tilpasses de både barn, unge og voksne på alle ferdighetsnivåer. Det skal være gode forhold både for skøyting og klassisk. 

Skidagen strekkes 
Flere hytter og flere skiinteresserte gjester på Sjusjøen påvirker også kravet til løyper. En ting er at det lages flere traseer. Runden om Steinvikfjell er et eksempel på en løype som bidrar til å spre trafikken litt i den populære Gjestbodåsrunden. 

I tillegg til utvikling av løypenettet, har langrennsinteressen også bidratt til at skidagen er lengre. 

- Vi ser mange familier hvor en voksen er ute tidlige på morgenen, og så er det familietid og så kan kanskje den andre voksne i familien ta en skitur sent på dagen. I jula traff vi folk som var ute og trente allerede rundt klokken 0500. 

Det vitner om enorm skiinteresse på Sjusjøen. Det er mange som følger med på jobben som gjøres med løypene. Og det er mange som heier.                        

Inspirerer og blir inspirert
Johannes ivrer for at flere skal bli glade i å gå på ski – og at flere skal bruke fjellet. I vintersesongen legger han nesten daglig ut førerapport på sin egen Facebookside. Løype- og føreoppdateringer blir også delt på Facebooksiden til Sjusjøen og Omegn Skiforening.

Det mangler ikke på delinger, likes og positive kommentarer på Facebooksiden. Det er tydelig at skientusiastene vet å sette pris på innsatsen som gjøres. 

En tur med tråkkemaskina en tidlig formiddag i vinterferien viser det samme. Det er brede smil, applaus, tommel opp og mange som viser at de liker jobben som gjøres. Løyperkjørerne smiler tilbake. 

- Fornøyde og glade skiløpere gir glade løypekjørere

Tekst: Johanne B. Bordevik
Foto: Åse Kari Gravråk

Du har sett dem så mange ganger. Og, de har sett deg. De vet når du pleier å være på Sjusjøen, hvor du har hytte eller hvem som er mor eller far din. De må likevel begge flire når Åse Berit Leine (50) påpeker at: – Men vi vet jo ikke hva du heter! Når tusenvis av personer møter på Kiwi-gjengen mens de selv er på ferie, og nesten like mange kommer tilbake år etter år, er det naturlig at navnene uteblir. Men, hva vet du om Åse Berit og Janfrid Jansen (56) selv? Lite, sier du? Vel, nå skal vi bli litt bedre kjent med damene bak smilene og varene på den populære butikken.

– Vi er jo veldig heldige med kundene våre, for hyttefolket er så takknemlige og blide fordi de er på ferie. De er så positive og i tillegg får vi masse skryt. Det gjør hverdagen vår koseligere og gir oss energi, forteller Janfrid som også snakker om at det er det varierte arbeidet og det flotte samholdet i butikken som gjør at de har vært der så lenge. – Vi er også heldige som har fått jobbe i et område og i en butikk med så stor vekst. Det var nesten ikke en hytte å se da jeg først kom hit, for alle var på de mange hotellene som var her. Det har skjedd en vridning hos folk. Før ville de ha full forpleining på hotell, men nå vil de ha sitt eget og klare seg selv, fortsetter hun. Da blir det trykk i butikken.

For, det er en ting man må tåle i denne butikken - at det virkelig kan koke til tider. I sesong og ved høgtider er det et heidundrende kjør. Selv om de begge sier at det er nettopp dette varierte som gjør jobben så spennende, er det et og annet stressrelatert som kan dukke opp. En aldri så liten krøll på tunga, for eksempel. – Midt i kaoset spør en kunde meg om et aldri så lite middagstips – hvorpå jeg svarer: «Tja, kan du itte lage slik urinert svinefilet?» Da er det enda godt at det både er god humor hos både kunder og kollegaer, for da fikk vi oss en runde, flirer Åse Berit som faktisk er kjent for å fyre av et skudd i ny og ne. Ikke fra hofta, men i Lismarken skytterlag. 

Det hele startet altså med at Jørn Håkenstad, «sjæfen», rekrutterte både Janfrid og Åse Berit i henholdsvis '99 og '01. Og, fortsatt er jentene i farta på jobb. – Jørn skal ha æren for at han inkluderer oss så i driften med ulike ansvarsoppgaver, tar oss med på langhelg til utlandet årlig, sender oss på studieturer og gjør generelt mye for at vi skal være en sammensveiset gjeng, forteller Janfrid. Selv kom hun til Sjusjøen i 1983 fra Harøy – i havgapet mellom Ålesund og Molde. Hun skulle bare besøke storesøsteren sin som hadde giftet seg hit. Det ble 16 år på Sjusjøen Fjellstue, der hun traff mannen sin, 20 år på Kiwi, to sønner på 31 og 27 og to barnebarn på 1 ½ og 3 måneder – og noen meter med garn. – Jeg har fullstendig strikkedilla. Klarer ikke sitte stille. Det har blitt flust av strikk til store og små da.

For Åse Berit, var ikke reisen like lang. På Mesnali, rett nede i høgget, er hun både født og oppvokst. Hun hadde jobb på Sykehuset Lillehammer, giftet seg og fikk barn hun så for seg at hun skulle gå hjemme med. – Men han Jørn maste så fælt da, vettu, ler hun. Da ble det til at hun også kjørte opp og ned bakkene i 20 år. Og sønnene på 22 og 24 har selvfølgelig også jobbet i butikken. Det samme har Janfrids barn. Grønnkledde alle mann. Vi kan nok være flere som glemmer at disse grønnkledde også har «sivile» liv. – Jeg var i gågata i Lillestrøm og passerer en mann jeg kjenner igjen, vinker og sier «hei-hei!». Han stopper opp, undrer og spør hvor i alle dager han har meg fra? Nei, det er vel fra Kiwi på Sjusjøen da, smiler Janfrid.

Storinnrykk i påsken
Da vi snakket med Åse Berit og Janfrid var påsken rett rundt hjørnet og de hadde det travelt med å fylle opp varer. Onsdag før skjærtorsdag ventet de storinnrykk. Det er den dagen i året de - under normale tilstander - selger aller mest.

- Da er det altså så mye folk her, sier Åse Berit. – Det er også denne dagen at ølsalget toppes. Påsken i fjor tapte vi jo mye, men det begynte å ta seg opp igjen etter at hytteforbudet ble opphevet. Men det er ikke bare hyttefolk som handler hos oss, lillehamringer er også kunder her.

Ingen permitterte
Janfrid og Åse Berit kan ellers fortelle at det har vært jevnt bra med kunder etter jul, spesielt i helgene og i vinterferien var det veldig bra.

- Vi er heldig stilt sånn sett, sier Janfrid. Vi har vært i jobb hele tida og ingen har vært permittert. 

Har fulgt utviklingen tett
De er sju ansatte på fulltid pluss ekstravakter i tillegg. I takt med hytteutbyggingen har kundetrafikken økt i rikt monn, og både Åse Berit og Janfrid har fulgt utviklingen på tett hold.

- Da jeg kom til Sjusjøen var det nesten ingen hytter her, sier Janfrid. – Det var mørkt over alt. Det var mange hoteller på den tida, men de har jo blitt borte, kun Rustad som er igjen. Det som også har endret seg siden jeg begynte er at folk handler alt de trenger når de kommer hit, det er ingen som tar med seg mat hjemmefra lenger (så sant Erna ikke skulle si noe annet, red anm.).

Ser frem til full trøkk
- Det som er en ekstra fordel for oss i disse tider er at vi har et stort luftig lokale med god plass mellom hyllene, sier Åse Berit. – Oslofolket er også veldig flinke til å bruke munnbind selv om vi ikke er noe krav her i Ringsaker. Ellers oppfordrer vi kundene våre til å være maks to personer per handlekurv. Klynger må unngås.

Nå ser de frem til påsketrafikken, årets høydepunkt med full trøkk og fullt kjør fra morgen til kveld. Og om det blir mest av grillpølser ute eller wiener inne, det gjenstår å se.

.

Tekst og foto: Lille H Byrå

Navnet «Sjusjølunga», fikk den lille bukta i gave i forbindelse med oppgraderingen av området i 2015. Da ble det bygget en bro, satt opp lekestativer og benker, og lagt til rette for grilling og familiekos. I en offisiell åpningsseremoni ble bukta høytidelig døpt av Tone Alterskjær, daglig leder i Visit Sjusjøen.

«Ovenfra ser bukta ut som en lunge - så det var der ideen til navnet kom fra», forklarer Tone. «I tillegg er det jo veldig grønt og frodig her om sommeren, så det blir som en slags grønn lunge her på fjellet. Vi samlet sammen midler til oppgraderingen og flere av de lokale her på Sjusjøen bidro med dugnadstimer for å få alt på plass. Vi er veldig fornøyd med hvordan det ble»

I vannkanten ved lunga ligger Naustet - et bittelite og sjarmerende skjevt hus som har stått ubrukt i lang tid. Naustet har hatt flere funksjoner opp igjennom årene og har blant annet tidligere blitt brukt som låve. Naustet har også i perioder fungert som kiosk, og det var nettopp som kiosk det lille huset skulle få sin renessanse i et år preget av uro og annerledeshet.

For sommeren 2020 ble jo ikke helt som tidligere somre, og med helsemyndighetenes anbefalinger om å holde avstand og møtes utendørs, ble tanken om å kunne tilby fotturistene noe å bite i på Sjusjølunga unnfanget en tidlig vårdag i selveste koronaåret. 

En kort telefonsamtale med en løs idé fra Tone i Visit Sjusjøen til Janne Hemma og Ellen Hagen, som mange kjenner fra Sjusjøen fjell- og aktivitetssenter og Storåsen, ble starten på et nytt eventyr for det lille sjarmerende naustet.

«Vi elsket ideen fra første stund og gikk straks i gang med planleggingen.», sier Ellen og minnes de første tankene de hadde i denne historiens spede begynnelse.

«Planen var å ha åpent under Sommerfestuka for å tilby noe enkelt til de som tok turen rundt Sjusjøvannet»,  sier Janne og ler. Men så balla det på seg kan man si…

«Ja, vi så jo at stedet trengte litt kjærlighet, så et lite malingsstrøk hadde vi vel tid til å slenge på før åpningen», ler Ellen

«Men så var det jo det gulvet da - det var helt skjevt og hellene stakk opp i alle retninger. Vi kunne jo ikke åpne slik. Jeg fikk med meg faren min og sammen fiksa vi hele gulvet - retta det opp og la nye heller der det var behov», sier Janne

«Og hellene ute var jo også så stygge, så de tok vi opp og la på nytt. Gresset rundt fjernet vi og flyttet til et annet sted - kreative løsninger og gjenbruk er viktig for oss», supplerer Ellen

«Også trengte vi jo en disk og en lem foran serveringsluka, så da samlet vi sammen plank og rester fra tidligere byggeprosjekter og satte i gang med snekringa selv», sier Janne.

«Vipps så hadde vi lagt ned så mye arbeid og fått det så fint at det var jo synd at det skulle bli med den ene uka», ler Ellen

Den ene uka ble derfor til flere, og etterhvert ble både åpningstider og menyen utvidet i flere runder. Damene i Naustet har fokus på kos og hygge, og serverer nystekte solstråleboller som sin spesialitet. I tillegg kan man kjøpe pizza, vafler, pølser og mye godt å drikke. Utendørs er det satt opp bålpanner, og man kan gjerne ha med seg egen niste.

«Vi elsker å se at folk koser seg! Det er vår største motivasjon og det vi har fokus på i perioder hvor de gode ideene bobler over. Vi må nok innrømme at mann og barn av og til går for lut og kaldt vann og vi gjerne skulle hatt flere timer i døgnet!», ler Janne hjertelig mens Ellen nikker ivrig og anerkjennende.

For her skorter det hverken på gode ideer eller gjennomføringsevne for å si det sånn. I løpet av tiden Naustet har vært åpent har det blitt arrangert både quizkvelder og kunstutstillinger, og det har blitt satt opp teaterstykker med sjørøvertema for barn med skattejakt og fine premier. Det har vært familierebus og aktivitetsdager med grilling samt fiskekonkurranser og trugeturer. 

«Julebord med deilig julemat levert av Roy på Tyrilitunet hadde vi også stor suksess med før jul», istemmer Ellen.

Janne og Ellen har tilbragt mange lange kvelder i Naustet med forberedelser og planlegging av nye aktiviteter og tilbud til de mange som tar turen innom. Noen ideer har vært av mer spontan art enn andre…

«Før jul fikk vi en fiks idé om at vi ville lage et juletre av drivved. Drivveden hentet vi fra Mjøsa og satte i gang med liv og lyst. Vi snekra og holdt på til langt på natt, men dessverre hadde vi feilberegnet litt», minnes Janne og bryter ut i latter

«Ja, vi gikk vel tom for planker sånn i halv ett tida på natta og måtte rett og slett ta turen ned til Mjøsa for å sanke sammen mer» humrer Ellen. 

«Men treet ble veldig fint da, og får lov å stå til pynt hele året», forsikrer Janne og viser stolt frem vidunderet i hjørnet, som for anledningen er pyntet med ulike varianter av kjærlighet på pinne.

Det er mye som skal på plass når man skal sette i gang et nytt serveringstilbud. Selv under normale omstendigheter kan man fort støte på en og annen utfordring. Godkjenninger skal innhentes, Mattilsynet skal tekkes og daglige kontroller av rutiner rundt hygiene skal innrapporteres, implementeres og følges opp. 

Når man i tillegg må passe på at avstand overholdes, at antall personer innendørs ikke overskrider det som er tillatt og at ansatte plutselig kan utebli på kort varsel dersom de føler seg bittelitt pjusk, kan det fort virke litt uoverkommelig å sette i gang noe nytt. Og når da stedet heller ikke har innlagt vann eller avløp, ja, da kan det hele nesten virke som galskap.

«Huff ja, når man ser på det sånn, grenser det vel nesten til idioti det her», ler Ellen hjertelig. «På et eller annet tidspunkt blir det lagt inn vann her, men så lenge det er byggestopp her på fjellet, må vi gjøre det på gamlemåten. Jeg gleder meg VANNvittig til å kunne sette på ei kran og få både kaldt og varmt vann ut av den - ai, ai det kommer til å bli ren luksus!»,

«Det er klart det er litt ekstra tungvint å ikke ha vann tilgjengelig. Både kaldt og varmt vann må fraktes fra et annet sted, oppvasken blir med hjem etter endt skift og vi serverer det meste på papp for enkelthets skyld», forklarer Janne 

"Men når vi kommer ned hit tidlig en lørdag morgen, får med oss soloppgangen over Sjusjøvannet og kan tilbringe dagen sammen med blide folk som koser seg og takker oss for en fin opplevelse - ja, da er alt verdt det», avslutter Ellen og Janne.

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Tekst: Asbjørn Sletvold

Et godt fiskevann
Sjusjøvannet var opprinnelig et godt ørretvann, noe som betydde mye for de tidligste
turistene på Sjusjøen som var ivrige rekreasjonsfiskere. Lokalbefolkningen selv sverget til
garn eller oter, noe som ga flere kilo i bøtta og flere gode middager på bordet. Seinere tok
abbor, sik og gjedde fullstendig overhånd noe som førte til at man så seg nødt til å behandle strandsona med Rotenon. Dette drepte alt liv og det ble igjen satt ut ørret i håp om å gjøre vannet mer attraktivt for sportsfiske. Etter noen år forsvant dessverre ørreten igjen, mest sannsynlig utryddet av gjedda, og i dag er det nesten ingen som fisker med stang. Om høsten tas det derimot mye sik av god kvalitet på garn. Det arrangeres også årlige fiskekonkurranser for barn om sommeren. Dette er noe som gir gode opplevelser da småabboren lett lar seg overliste på grunt vann. Isfiske forekommer nesten ikke lenger.

Turisme og aktivitet på isen
I takt med at turismen skjøt fart utover på-60 tallet, økte også behovet for bilparkering.
Dette ble løst med brøyting og oppretting av parkeringsplasser på isen. Sjusjøen Turist satte også opp en skiheis til toppen av Sollifjell og det ble brøyta vei og parkering på isen. Det hendte at isen besto av flere lag og det var mange som måtte reddes opp fra issørpa -
spesielt da det led mot påske. Heldigvis gikk ingen til bunns. Heisen ble satt ut av drift i 1972
og dermed ble det også slutt på isparkeringen.

I begynnelsen av 80-tallet ble det brøyta isbane til bruk for UP i perioden novemberdesember. Blårøyken lå ofte tjukk over sjøen på det verste og det var Jarle Fauskerud som i hovedsak sto for brøyting med traktor. Da han gikk gjennom isen med traktor og det hele, ble det dessverre slutt med kjøringa. Klaus Lien berget traktor og redskap, men Fauskerud kjørte ikke mer på islagt sjø.

Den første løypemaskina kom til Sjusjøen midt på 80-tallet. På prøveturen, mellom
Fjellheimen og Rustad, brast isen. Det var ikke veldig dypt, men både Klaus Lien og Erik
Rustad ble våte på beina og maskina måtte til tørk. Etter dette har det vært lite muligheter
for tyngre fartøy på isen da man ved flere anledninger hadde erfart at isen ikke holdt.
I tida før og etter OL i 1994 ble isen blant annet brukt som løype for hundekjøring med base i
vika ved Trivselsplassen. Isen har også fungert som flystripe da det ble tilbudt taxi-flyving fra isen i påsken i mange år på 60- og 70-tallet.

Sommerland og sommeraktiviteter på vannet
En sommer rundt 1960, ble det arrangert vannskishow på Rustadodden. Mye folk møtte
fram for å bivåne «Oslogutta» som Helge Rustad hadde invitert. Mange av dem var så tøffe
at de til og med kjørte barbeint uten vannski. Det var ikke noe forbud om motorbåter på den tida, så støyen kunne høres langt av sted.

Rundt 1990 ble Sommerland etablert på det som nå blir kalt Sjusjølunga, altså i den lille
bukta nedenfor Låven bar, hvor Naustet står i dag. Klaus Lien var initiativtaker og hadde stor suksess med utleie av båter. Pedalbåter var en fin familieaktivitet, og det ble også drevet med opplæring i kajakk. Siden kom basseng med sklier og tilhørende fasiliteter og det krydde av folk i sommerferiene.

Trond Lunde, som drev Sjusjøen Fritid fra rundt 2000 og utover var også en flittig bruker av
Sjusjøvannet med sine aktiviteter. Han hadde kanoutleie og en lavvo i strandkanten. Han
husker spesielt et besøk av ivrige fotballungdommer fra Brasil, som var her i forbindelse med Norway Cup.

På varme sommerdager, er det også i dag et yrende badeliv langs vannet. Det er tilrettelagt for trygg bading blant annet ved Trivselsplassen. Fint å bade er det også ved Rustad og ved Varpodden lenger øst og også ved Åtangen, der Fjellelva møter Sjusjøvannet.

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

SJUSJØVANNET
Areal: 1,25 km2.
Anslått vannmengde: 4,8 mill m3
Høyde over havet: 810m
(kilde: Wikipedia)
Innløp fra Fjellelva og flere mindre bekker blant annet Sjøbekken og Revbekken.
Sjusjøvannet har sitt utløp til elva Tyria. Det ble gitt konsesjon til kraftutbygging allerede i
1920, men regulering ved oppdemning skjedde først etter siste verdenskrig.
Opphavet til navnet Sjusjøen/Sjusjøvannet kan ikke sies å være helt entydig. Det kan være
Syversjøen etter mannsnavnet Syver, da dette er observert på kart fra ca 1880, men kan
også komme av at vannet er den sjuende sjøen i rekkefølge fra Reinsvatnet. Navnet kan også ha en mer overført betydning i form av sjøen som ligger i «skjul» bak moreneryggen
Vassbakken.

Av: Åse Kari Gravråk

- Jeg var forberedt på at nå skjer det noe, det kom ikke som noe sjokk. Det var bare å stenge. Jeg trøstet meg med at jeg var ikke alene om dette her, dette skulle vi klare sammen.

Han driver Låven Bar, Sjusjøen Café og Sjusjøen Servicetjenester. Mars er normalt sett den største og beste måneden i året, så kommer påsken i månedsskifte. I fjor ble det ikke sånn.

De første dagene

- Ferskvarer som vi hadde på kjøl fikk jeg kjørt opp til Kiwi, de ville heldigvis selge det for oss. Mye øl gikk rett i sluket, og på det tidspunktet var det ingen kompensasjon å få. Det ble mye jobb ei lita stund, jeg måtte jo permittere alle ansatte. 29 personer på fulltid og deltid, pluss meg sjøl. Deretter ble det stille og skikkelig stusselig. Ute var det strålende vær, men ikke en sjel å se. Men noe måtte jeg finne på

Erik tok med seg sønnen på 9 år og begynte å måke snø fra taket. De laga snøhuler og sklier, gikk på ski og grilla pølser. Storkoste seg og gjorde det beste ut av situasjonen.

Sammen om dugnaden

- Da vi gikk i lock down tenkte jeg at vi må bare stå sammen og ta dugnaden. Sjusjøen ville på ingen måte bli dårligere stilt enn andre destinasjoner så lenge hytteforbudet gjaldt i hele landet. Da var det selvsagt heller ingen hensikt å legge til rette for å friste hytteturister til å komme hit. Folk flest hadde stor forståelse for det, er det stengt så er det stengt. 

Utfordrende 

Erik Lindstad tapte omsetningen fra 12. mars og ut sesongen. Når feriepengene så skulle ut ville det bli tomt. Men heldigvis ble støtteordningene etablert og det hjalp betraktelig. Etter at det ble åpnet igjen 19. Juni ble det en bedre sommer enn forventet, en norgesferie med mye folk i fjellet. Høsten gikk litt opp og ned, og i vinter har det vært bra med folk  i helger og skoleferier.

- Men  du vet, det er jo ikke akkurat karbonadesmørbrødet som trekker far inn i hus etter en skitur. Han vil gjerne ta seg en øl! Og når alkoholforbudet ble innført etter nyttår stupte omsetningen 90%. 

Restriksjoner og regler

Det har vært utfordrende å forholde seg til restriksjoner og regler som stadig har blitt endret, å holde seg oppdatert på gjeldende regler til enhver tid.

- Helt siden 12. mars i fjor har vi fulgt med hver eneste dag på kommunes nettsider, og hver mandag er det digitale informasjonsmøter for næringslivet. De møtene har vært veldig bra. 

Tiltak og kontroller

Sjusjøen café som ligger i alpinbakken har normalt plass til ca. 200 personer. Det siste året har det  vært redusert til omtrent halvparten, og menyen måtte forenkles for å unngå kø. På Låven og i Cafeen har hovmester blitt satt inn for å ha full kontroll, mens afterski-puben har vært stengt hele året. 

- Vi har stadige skjenkekontroller og besøk fra arbeidstilsynet som sjekker at vi har alt på stell, og det har vi. Vi har tilpasset oss regler og tiltak og gjør så godt vi kan på alle kanter. Jeg har en fantastisk gjeng med flinke folk, og det er slett ingen selvfølge å få tak i flinke folk på fjellet. 

Ser fremover

Erik er optimist og ser fremover. Han er spent på påsken, vet at mai blir stille, men tror at det blir en fin norgesferie med mange turister også denne sommeren.

- Vi vet at de gode tidene kommer tilbake for folka er her, sier Erik Lindstad. 

Tekst: Ingerid Helsing Almaas
Foto: Ian Brodie, Mesna

Gården Mesna ligger som en perle ved Sør-Mesnavannet, ti minutters kjøretur fra Mesnali. Her har Camilla Li og Kristoffer Hauger bygget opp et unikt ridesenter rundt flokken på 50 spreke islandshester. – Islandshesten er fantastisk, sier Camilla. –Den er en klok og trygg turhest, kjapp når det gjelder, følsom og ridbar. Flokken vår går ute hele året, og vi har hester nok til å gi alle en god rideopplevelse, uansett om du er en erfaren rytter eller om du aldri har sittet på hesteryggen før.

Et perfekt rideterreng
Rundt Mesna ligger et unikt rideterreng, med vakre stier og skogsveier som tar deg helt opp på Ringsakerfjeller. Mesna islandshest tilbyr både kortere turer rundt gården, og lengere heldagsturer med matpakke og kaffebål. De lengre hel- og halvdagsturene er for erfarne ryttere, men på 2-timersturene kan alle over 10 år være med. For de yngste er leieturer rundt gården et godt alternativ. –Det er mange voksne som også vil være med barna på leietur, sier Camilla. –Hvis du aldri har ridd før, er det en fin og trygg start. Bare det å sitte på hesten og kjenne hvordan den rører seg i terrenget kan være spennende nok.

Ut i det blå
Mesna Islandshest har gjennom årene utviklet et av Norges beste tilbud til mer erfarne ryttere. Hvert år arrangerer de flere fjellturer, enten i den lokale fjellheimen eller ute på ukjente stier. Heldagsturene går fra mai til oktober, og på ettersommeren tar Camilla og Kristoffer med seg en flokk hester og ryttere på «blåtur» og utforsker nye rideterreng. Du kan være med på rideleir for voksne, med instruksjon og fokus på rideteknikk, og det er egne foreldre-og-barn rideleire, for voksne og barn som vil bli tryggere på hesteryggen sammen. Mesna tilbyr også oppstalling, eller fórhestavtaler for de som vil prøve hvordan det er å ha sin «egen» hest. Er du en erfaren rytter med hytte på Sjusjøen, så er kanskje en fórhest i helgen midt i blinken for deg?

Overnatting og «Workation»
Til gården hører også Mesnabakken, et sjarmerende gårdspensjonat med gode
overnattingsmuligheter og hyggelige omgivelser for det sosiale samværet som er en del av det å drive med hest. Den nyrestaurerte Låven og Høyloftet er innredet for større arrangementer som konferanser eller brylluper, og det siste året har Mesna utviklet et nytt tilbud: «Workation»! Flytt hjemmekontoret til Mesna, med romslig arbeidsplass på Låven, hyggelig overnatting på Mesnabakken, og du kan gå rett ut i skisporet, på turstiene eller på hesteryggen når arbeidsdagen er over. Og dagen kan avsluttes i den vedfyrte badstua, med utsikt over Mesnavannet…

Se alle Mesna islandshestsenters tilbud, informasjon og booking på mesna.no

• 

• 

• 

• 

• 

Velkommen til Avis Bilutleie!

En leiebil fra Avis gir deg den fleksibiliteten du trenger for å få maksimalt ut av din reise. Kom deg fra A til B, eller utforsk skjulte perler i området i en av våre komfortable leiebiler.

Via linken under kan du sjekke priser, bestille, endre eller avbestille. Rabatt blir automatisk trukket fra.

Har du spørsmål i etterkant av leien, kontakt vår kundeservice på: 

Telefon: 66 77 10 10 (man-fre 08:30 – 16:00)

E-post: [email protected]

Tips! 

• Ønsker du å beholde bilen lenger må du informere utleiestasjon. Telefon nr. finner du på leiekontrakt.
• Husk å sjekke at det ikke er noen uregistrerte skader på bilen før du kjører av sted. Eventuelle skader skal være avmerket på leiekontrakten. Ta kontakt med vårt personale om du har spørsmål så hjelper de deg.