Mange Sjusjøgjester kommer sørfra på vei til Sjusjøen. For mange blir Rudshøgda et naturlig sted for å lade bilen og gjøre helgeinnkjøp. Nå skal samarbeidet mellom Visit Sjusjøen og Rudshøgda Næringsforening styrkes.

Rudshøgda er mer enn Obs og Vinmonopolet. De er selvsagt viktige, men næringsforeningen har ca 40 medlemsbedrifter, 1800 ansatte og omsetter for om lag 8 milliarder.

Rudshøgda er mye industri, logistikk og handel, og mange av medlemmene driver virksomhet som er interessant for Sjusjøens gjester. Det er lett å tenke matforretninger når man snakker om handel på vei til hytta, men andre virksomheter som Kvarstad Sjokolade, Prøysenhuset og ulike butikker ut over matforretningene er også relevante.

• Vi ser flere fordeler med et tettere samarbeid med Visit Sjusjøen. Vi ønsker selvsagt at flere skal få vite om det som skjer i vår region. Mye av trafikken til Sjusjøen går via Rudshøgda, og vi ønsker at flere skal vite mer om næringslivet her, forteller Kim Brandsnes, daglig leder i Rudshøgda Næringsforening. Han legger ikke skjul på at hyttefolket er viktige for flere av de næringsdrivende på Rudshøgda.

• Vi merker helgehandling og handling for ferietider. Men hyttebeboerne er mer enn helgegjester og hyttelivet endrer seg. Mange bruker store deler av uka på hytta, og da blir det enda viktigere å legge til rette for at næringslivet lokalt tilpasser seg de behovene hyttekundene har. Et eksempel som kan viser hvordan næringslivet tilpasser seg, er at Obs har bygget ut stor ladekapasitet for El-biler. Et enkelt, men typisk eksempel på en ekstra service som gjør Rudshøgda til et bedre handlested for de som er på vei til hytta.

Både Rudshøgda Næringsforening og Visit Sjusjøen ser fram til tettere samarbeid. Begge peker på fordeler av å bygge nettverk, knytte kontakter og finne nye forretningsmuligheter. Ikke minst er det viktig å få fram de tilbudene som gjester på Sjusjøen kan ha glede av.

• Målet er å bli sterkere og tydeligere, og å bli enda flinkere til å få fram det vi har å by på i nærområdet. Vi ønsker å øke synligheten, få fram aktiviteter og på sikt samarbeide om ulike aktiviteter til glede for besøkende, avslutter Kim Brandsnes i Rudshøgda Næringsforening

Om Rudshøgda Næringsforening:

Rudshøgda Næringsforening ble stiftet 24 januar 2017 og er en medlemseid og partipolitisk nøytral medlemsorganisasjon som aktivt jobber for å fremme næringslivets interesser. Gjennom å skape gode møteplasser for kompetanse-og nettverksutvikling, samt drive aktivt politisk påvirkningsarbeid, skal vi bidra til at Rudshøgda og Innlandet blir en enda mer attraktiv næringsregion.

Mer informasjon finner du her: rhnf.no

19. - 23. juli 2023 blir det fem dager med en nyskapt Sommerfestuke for alle med hytte på Sjusjøen, fastboende, eller tilreisende som f eks tar inn på hotell/hytter/camping i nærheten. Stedet er Sjusjøen fjellkirke, Sjusjøvannet og Camp Sjusjøen

PROGRAM:

Åpningskonsert med Lewi Bergrud m/band

Tre damer med ”Lykkelige dager”. Med Anne Persdotter Flugstad, Vibeke Horsberg og Kari Bolsrud.

Lørdagskonsert med Iver Kleive/Knut Reiersrud

Leif Ingvald Skaug med Allsang i fjelli

Historisk setervandring på Sjusjøen

Familielørdag ved Sjusjøvannet

Festgudstjeneste i Sjusjøen fjellkirke

Jordbær og jordbær og jordbær

Festmiddag på Camp Sjusjøen - åpen for alle som har lyst.
Påmelding til 46886441

Flere detaljer om Sommerfestuka 2023 får du på facebooksida til Visit Sjusjøen, Sjusjøen fjellkirke, eller til nms region øst.

Knut Reiersrud på gamle tomter:

En Sjusjøen-setergutt som har vokst seg ut i verden

Knut Reiersrud har faktisk en fjern forhistorie på Sjusjøen. Men når han nå ankommer - sammen med organist Iver Kleive - på Sommerfestuka 2023, er det bare å si at Knut på denne Sjusjøen-visitten bytter ut seter-skjorta med råferske gitarstrenger som vil trekke nye høydedrag over Sjusjøen.

Av Magnhild Landrø

Lørdagens hovedkonsert under årets Sommerfestuke byr på et internasjonalt storformat med høy kompetanse og mye musikerglede. Organist Iver Kleive og gitar-virtuosen Knut Reiersrud er klare kl 19. Det er første gangen de deltar her, og arrangøren grugleder seg til å skulle fristes til å overfylle et lokale som trolig ikke kan stappe inn alle som vil tyne seg inn på en bar der bluesfolk og jazzentusiaster forventer et overveldende trøkk.

- Det går rykter om at du, Knut, har vært på Sjusjøen før?

- Da var jeg bare en liten smågutt som elsket å fly rundt på ei seter som jeg mener at familien leide her oppe. Kanskje kommer det noen hyttefolk her som husker denne uproffe setergutten? Men nå med gitar.

Blues med litt mindre vannsprut

Muddy Waters er en svart musiker som ofte ble et ikon for gutter som Kleive/Reiersrud. Det går en historie om at Muddy Waters fikk sitt klengenavn fordi han som guttunge hadde det med å hoppe i alle slags vannpytter han fant. Der begynte en kreativ historie om en unik gitarist som mange liker.

- Er det slik for dere også, at det vil vanke mye blues og mye uryddig vannsprut når dere også entrer scenen på Sommerfestuka? 

- Trolig vil vel repertoaret mer ta utgangspunkt i de låtene vi har spilt inn fra vårt salmebok-repertoar. Men det vil nok bære preg av at både Iver og jeg rommer mye blues i kroppen. Improvisasjonen står sentralt i bluesen, og slik kan det også låte når vi spiller gamle salmer. «Sorgen og gleden».

Knut innrømmer at han forresten «nesten» vært på Sjusjøen ytterligere en gang – det var mens han skulle lage originalmusikken til en film om Tyrili-kollektivet – For harde livet. Oppdragene har vært mange, og rollene ulike. Rundt 300 innspillinger har foregått i samspill med artister som Ole Paus, Anne Grete Preuss, Sissel Kyrkjebø, Jonas Fjeld, etc, etc. Men nå skal Kleive/Reiersrud glitre alene i et vakkert sommerkirkerom på Sjusjøen.

Blues devils mot Sondres ro

- Men hvem av de ulike artistene vil du trekke fram som en god person å samarbeide med, Knut?

- Sondre Bratland. Det går an å hente mye livsvisdom fra denne kunstneren. Kanskje skjønte han at bluesmusikere også trenger å fange den tryggheten og roen som han vil skal følge sangene hans.

I leksika står sjargonguttrykket «the blues» som viser til et anfall av «the blue devils». Men Knut lover at konserten i Sjusjøen fjellkirke ikke bare skal handle om tristhet eller melankoli. Og han er vel enig med resten av blues-folket i at bluesen også er et redskap til å nettopp å takle melankolien. Knut tenker uansett at bluesen trengs også i et kirkerom - også inntil de mer rolige sangene.

Svart kamp i strengene

- Våre låter har gjerne sitt utspring i den svarte religiøse musikken. Etter hvert har også innholdet handlet mer og mer om moderne frigjøringsteologi, i tett link til borgerretts-kampen. Bluesen/sorgen skal være med og bekjempe denne tristheten. Når vi spiller i kirker, opplever vi at innholdet stikker litt dypere; Vi er nærmere de store spørsmålene. Det skal bli fint å spille i Sjusjøen fjellkirke i sommer!

Undset inn bakveien på sommerfestuka

Torsdag 20. juli får vi oppleve konsert-forestillinga Lykkelige dager, på Sommerfestuka. Tre artister fører oss tett innpå Sigrid Undsets bokverden - med sang og skuespill. Anne Persdotter Flugstad, Vibeke Horsberg og Kari Borud setter oss i stemning.

Av Magnhild Landrø

Som en god hedmarking har kunsteren Anne Persdotter Flugstad jobbet for å finne fram til noen utvalgte tekster fra Sigrid Undsets bok ”Lykkelige dager”. Undset hadde også sine røtter i Hedmark-miljøet. Hennes gravsted ligger på gravlunden ved Mesnali kirke. Og Bjerkebæk, der Sigrid voskte opp, ligger i Lillehammer.

–  Si litt om din bakgrunn i artist-bransjen, Anne?
– Jeg har alltid – fra jeg var barn hjemme på Ottestad – sunget og spilt for andre; og siden 1999 har dette med formidling og underholdning vært levebrødet mitt: sang, musikk, fortelling og teater. Jeg har bl a reist mye innenfor Den kulturelle skolesekken, Rikskonsertene og Den kulturelle Spaserstokken, med egenproduserte forestillinger/program, alene eller sammen med andre musikere/artister. 

- Denne sommerkvelden stiller du sammen med fiolinisten Vibeke Horsberg og Brøttum-organisten Kari Borud. Hvordan begynte samarbeidet med disse to Lillehammer-artistene?

- Forestillingen ble laget på bestilling fra faktisk Magne Mjærum; Han ville ha en konsertforestilling med utgangspunkt i Undsets bok ”Lykkelige dager”. Så første gangen vi presenterte dette, var i Mensali kirke i 2007.

- Hva er det folk liker med ”Lykkelige dager?” 

- Etter konserten i Mesnali kirke, kom en Undset-kjenner bort til meg og fortalte at dette stoffet fra den store forfatteren hadde gått fra henne. Og jeg kjente på en god følelse av at vår forestilling var blitt mottatt og ansett som et godt tilskudd til Undsets tekster. Vi ønsker å gi folk en hjertego’ opplevelse!

Han har hatt stort sett alle roller i skisporten, bortsett fra som arrangør. Nå er imidlertid VM-sjefen Åge Skinstad klar for å invitere til skifest i Trondheim i 2025. 

Tekst: Tone Alterskjær, Visit Sjusjøen 
Foto: Privat 

Åge Skinstad er født i 1964, to år før Norge for første gang arrangerte VM i nordiske grener i Holmenkollen. Siden den gang har han stort sett fulgt alle mesterskap, først på radio og tv, og deretter som en del av dette sirkuset som kalles skisporten 

Når Visit Sjusjøen prater med mannen fra Lensbygda, er totningen omringet av slovenske fjell på VM-besøk i Planica. Både tyske Oberstdorf og slovenske Planica stod foran Trondheim i køen i de to første søknadsrundene da VM skulle deles ut. Alle gode ting er som kjent tre, så når neste VM på ski skal arrangeres er det med Skinstad bak roret. 

Stillingen som VM-sjef gikk Åge inn i på overtid - da den opprinnelige VM-sjefen, Berit Svendsen, valgte å trekke seg et snaut år inn i prosjektet. Ved siden av VM-jobben er han for ordens skyld også styreleder i Visit Øst-Norge, medeier i Sjusjøen Utvikling og stolt hytteeier på Storåsen på Sjusjøen. 

Skisport fra barndommen 

Veien til VM-jobben har ikke nødvendigvis vært like strak som skiløypene fra Midtfjellet mot Sjusjøen, men uavhengig av hvilken arena Skinstad har hatt sitt daglige virke, har skiløypene aldri vært langt unna. 

Oppvokst i Lensbygda, med pappa Gudmund som på et tidspunkt jobbet på skifabrikk, har skisporten fulgt Skinstad tett fra barndommen. I Lensbygda Sportsklubb het en av klubbkameratene Roger Ruud, men med en pers på 18 meter fra hoppbakken fant Skinstad tidlig ut at han trivdes best i motbakker. I junior-NM ble det sølvmedalje på stafetten med selveste Biri’n, Torbjørn Løkken, som noen år senere ble verdensmester i kombinert. De gamle lagkameratene fra langrennsgruppa treffer Skinstad fortsatt årlig for gjennomføring av deres egne veteranmesterskap.  

- Miljøet og vennskapene som skapes gjennom sporten er viktigere enn resultatene, i hvert fall på lang sikt. Når alt kommer til alt er det nok det sosiale som veier tyngst og som holder folk i sporten også etter egen karriere avsluttes, forklarer Skinstad 

For også Skinstads egne aktive karriere tok en gang slutt, selv om skiene ikke ble liggende så lenge på hylla av den grunn. Som utøver kom han aldri til VM, selv om han var ganske nærme en plass i troppen i Lahti i 1989. Senere samme år kom også sønnen Petter til verden, som vokste opp med en pappa som tok både verdenscupseier og NM-medaljer i stafett. 

Mot slutten av karrieren ble det fokus på lengre skirenn, i dag kjent som langløp. Her kom også noen av de sterkeste individuelle resultatene til totningen. Femteplasser i både Marcialonga og Vasaloppet ble toppet med andreplass totalt i Birkebeinerrennet, året da Birken hadde målgang nettopp på Sjusjøen. 

Da det etter hvert gikk opp for Skinstad at OL på hjemmebane i 1994 bare ble med drømmen, valgte totningen å se seg om etter andre muligheter. Svaret fant han i løypene han selv konkurrert i, og under OL på Lillehammer var Skinstad en del av det norske smøreteamet som sørget for OL-gull til både Bjørn Dæhlie og Thomas Alsgaard. 

Fra mesterskap til mesterskap 

Også under verdensmesterskapet i Thunder Bay i 1995 var den nåværende VM-sjefen på plass som støtteapparat, den gangen de måtte smøre med diesel. Da verdenseliten to år senere kom på besøk til Trondheim var Skinstad på plass da også, denne gangen som ekspertkommentator for NRK.  

Like etter kom sønnen Mårten til verden.  

Mesterskapet i 1997 gav mersmak og under OL i Torino i 2006 var Totningen NRKs faste langrennsekspert- stort sett ved siden av kommentatorlegendene John Herwig Carlsen og Kjell Kristian Rike. 

- VM i Trondheim i 1997 var helt spesielt, og faktisk ble det solgt flere billetter der enn under VM i 2011. I anlegget i Granåsen kommer både naturen og tilskuerne tett på de aktive. Det gir en egen atmosfære, som vi håper å kunne gjenskape i 2025. Det blir nok rart å stå der igjen nesten 30 år etter jeg gjorde mitt første mesterskap med NRK, men jeg gleder meg minst like mye nå som jeg gjorde den gangen, sier Skinstad. 

Deltidsjobben i NRK ble i ti år kombinert med jobber i Adidas og Økokraft, også de tett knyttet mot skisporten. Fra 2007 ble det igjen langrenn på fulltid da Skinstad gikk fra jobben som ekspertkommentator til landslagssjef for det norske langrennslandslaget. 

Mens et VM i Trondheim i 1997 ble et høydepunkt som NRK-ekspert, ble naturligvis VM i Holmenkollen i 2011 høydepunktet som langrennssjef. Stjerner som Dæhlie og Alsgaard var byttet ut med Northug, Bjørgen og Johaug, men interessen var fortsatt den samme: Enorm! 

Etter et historisk godt VM i Falun ga Skinstad seg på topp som langrennssjef, og i tiden etterpå fulgte jobber i NHO, Swix og til slutt Hapro Jobb og Karriere. Parallelt med dette hadde han også ekspertroller i både TV2, Discovery og Viaplay. Skisporten var aldri langt unna.  

Skisport, Sjusjøen og Øst-Norge 

Sjusjøen beskrives gjerne som langrennssportens Mekka. Da er det kanskje ikke tilfeldig at det er nettopp her Åge Skinstad, som nærmest har et religiøst forhold til skisporten, endte opp med å bygge hytte like etter årtusenskiftet. 

På spørsmål om hva Sjusjøen har betydd for han gjennom alle disse årene i skisporten kan han fortelle at hans første møte med Ringsakerfjellet kom som aktiv skiløper på jakt etter snø. Også på 80-tallet var steder som Sjusjøen, Nordseter og Pellestova snøsikre, og hvorfor det blir viktig skal vi komme nærmere tilbake til. 

Etter karriereslutt ble det hytte på Storåsen, like ved tidligløypa mellom Birkebeinerløypa og Kroksjøen. Siden årtusenskiftet har Sjusjøen vært et fristed hvor jobb og fritid har gått hånd i hånd. 

Det er ikke tilfeldig at mannen som elsker langrenn bestemte seg for å bygge hytte i Ringsakerfjellet.  

- Sjusjøen er snøsikkert, og det er nærmest garanti for nykjørte løyper fra vinter til vår. Natursnø har etter hvert blitt en ettertraktet vare som dessverre blir stadig mer eksklusiv. Med ustabile vintere i Alpene, er det stadig flere europeere som får opp øynene for regionen vår. I skimiljøet prates det om de fine forholdene, og bilder og videoer spres i sosiale medier. Snødekte trær, trikkeskinner og god gammeldags vinter trekker folk til både Sjusjøen og andre destinasjoner i Øst-Norge. Dette er noe vi bør være stolte av og ta godt vare på i årene som kommer, påpeker styrelederen i Visit Øst-Norge. 

Veien mot VM - og veien videre  

Klimaendringer og energikriser gjør det vanskelig for skisporten. Det er krevende å arrangere konkurranser på vinteren, når det er grønne jorder så langt øyet kan se.  

- Et ski-VM i Trondheim kan derfor bety mye for både skisporten og naturen. Tette samarbeid med de sterke forskningsmiljøene og utdanningsinstitusjonene i Trøndelag jobber med utfordringene knyttet til snøproduksjon. Kan vi utvikle metoder for å produsere snø, på en energi- og kostnadseffektiv måte? Vi må jobbe for at skisporten er tilgjengelig for de kommende generasjoner, på tvers av landegrenser, og ikke minst for folkehelsa og de lange tradisjonene, sier Skinstad engasjert.  

Når dette skrives, går VM på nordiske grener i Planica mot slutten. Neste gang våre norske skihelter og favoritter skal slåss om medaljene i hopp, kombinert og langrenn er det på norsk jord i Trondheim og Granåsen. Der håper en totning med hjerte som banker for skisporten å kunne utgjøre en forskjell.  

Har du lyst til å jobbe i fjellet? Vi har mange bedrifter på Sjusjøen som med jevne mellomrom trenger nye medarbeidere. På denne siden kan du finne aktuelle stillingsannonser her på Sjusjøen: