Tekst: Johanne B. Bordevik
Foto: Åse Kari Gravråk

Du har sett dem så mange ganger. Og, de har sett deg. De vet når du pleier å være på Sjusjøen, hvor du har hytte eller hvem som er mor eller far din. De må likevel begge flire når Åse Berit Leine (50) påpeker at: – Men vi vet jo ikke hva du heter! Når tusenvis av personer møter på Kiwi-gjengen mens de selv er på ferie, og nesten like mange kommer tilbake år etter år, er det naturlig at navnene uteblir. Men, hva vet du om Åse Berit og Janfrid Jansen (56) selv? Lite, sier du? Vel, nå skal vi bli litt bedre kjent med damene bak smilene og varene på den populære butikken.

– Vi er jo veldig heldige med kundene våre, for hyttefolket er så takknemlige og blide fordi de er på ferie. De er så positive og i tillegg får vi masse skryt. Det gjør hverdagen vår koseligere og gir oss energi, forteller Janfrid som også snakker om at det er det varierte arbeidet og det flotte samholdet i butikken som gjør at de har vært der så lenge. – Vi er også heldige som har fått jobbe i et område og i en butikk med så stor vekst. Det var nesten ikke en hytte å se da jeg først kom hit, for alle var på de mange hotellene som var her. Det har skjedd en vridning hos folk. Før ville de ha full forpleining på hotell, men nå vil de ha sitt eget og klare seg selv, fortsetter hun. Da blir det trykk i butikken.

For, det er en ting man må tåle i denne butikken – at det virkelig kan koke til tider. I sesong og ved høgtider er det et heidundrende kjør. Selv om de begge sier at det er nettopp dette varierte som gjør jobben så spennende, er det et og annet stressrelatert som kan dukke opp. En aldri så liten krøll på tunga, for eksempel. – Midt i kaoset spør en kunde meg om et aldri så lite middagstips – hvorpå jeg svarer: «Tja, kan du itte lage slik urinert svinefilet?» Da er det enda godt at det både er god humor hos både kunder og kollegaer, for da fikk vi oss en runde, flirer Åse Berit som faktisk er kjent for å fyre av et skudd i ny og ne. Ikke fra hofta, men i Lismarken skytterlag. 

Det hele startet altså med at Jørn Håkenstad, «sjæfen», rekrutterte både Janfrid og Åse Berit i henholdsvis ’99 og ’01. Og, fortsatt er jentene i farta på jobb. – Jørn skal ha æren for at han inkluderer oss så i driften med ulike ansvarsoppgaver, tar oss med på langhelg til utlandet årlig, sender oss på studieturer og gjør generelt mye for at vi skal være en sammensveiset gjeng, forteller Janfrid. Selv kom hun til Sjusjøen i 1983 fra Harøy – i havgapet mellom Ålesund og Molde. Hun skulle bare besøke storesøsteren sin som hadde giftet seg hit. Det ble 16 år på Sjusjøen Fjellstue, der hun traff mannen sin, 20 år på Kiwi, to sønner på 31 og 27 og to barnebarn på 1 ½ og 3 måneder – og noen meter med garn. – Jeg har fullstendig strikkedilla. Klarer ikke sitte stille. Det har blitt flust av strikk til store og små da.

For Åse Berit, var ikke reisen like lang. På Mesnali, rett nede i høgget, er hun både født og oppvokst. Hun hadde jobb på Sykehuset Lillehammer, giftet seg og fikk barn hun så for seg at hun skulle gå hjemme med. – Men han Jørn maste så fælt da, vettu, ler hun. Da ble det til at hun også kjørte opp og ned bakkene i 20 år. Og sønnene på 22 og 24 har selvfølgelig også jobbet i butikken. Det samme har Janfrids barn. Grønnkledde alle mann. Vi kan nok være flere som glemmer at disse grønnkledde også har «sivile» liv. – Jeg var i gågata i Lillestrøm og passerer en mann jeg kjenner igjen, vinker og sier «hei-hei!». Han stopper opp, undrer og spør hvor i alle dager han har meg fra? Nei, det er vel fra Kiwi på Sjusjøen da, smiler Janfrid.

Storinnrykk i påsken
Da vi snakket med Åse Berit og Janfrid var påsken rett rundt hjørnet og de hadde det travelt med å fylle opp varer. Onsdag før skjærtorsdag ventet de storinnrykk. Det er den dagen i året de – under normale tilstander – selger aller mest.

– Da er det altså så mye folk her, sier Åse Berit. – Det er også denne dagen at ølsalget toppes. Påsken i fjor tapte vi jo mye, men det begynte å ta seg opp igjen etter at hytteforbudet ble opphevet. Men det er ikke bare hyttefolk som handler hos oss, lillehamringer er også kunder her.

Ingen permitterte
Janfrid og Åse Berit kan ellers fortelle at det har vært jevnt bra med kunder etter jul, spesielt i helgene og i vinterferien var det veldig bra.

– Vi er heldig stilt sånn sett, sier Janfrid. Vi har vært i jobb hele tida og ingen har vært permittert. 

Har fulgt utviklingen tett
De er sju ansatte på fulltid pluss ekstravakter i tillegg. I takt med hytteutbyggingen har kundetrafikken økt i rikt monn, og både Åse Berit og Janfrid har fulgt utviklingen på tett hold.

– Da jeg kom til Sjusjøen var det nesten ingen hytter her, sier Janfrid. – Det var mørkt over alt. Det var mange hoteller på den tida, men de har jo blitt borte, kun Rustad som er igjen. Det som også har endret seg siden jeg begynte er at folk handler alt de trenger når de kommer hit, det er ingen som tar med seg mat hjemmefra lenger (så sant Erna ikke skulle si noe annet, red anm.).

Ser frem til full trøkk
– Det som er en ekstra fordel for oss i disse tider er at vi har et stort luftig lokale med god plass mellom hyllene, sier Åse Berit. – Oslofolket er også veldig flinke til å bruke munnbind selv om vi ikke er noe krav her i Ringsaker. Ellers oppfordrer vi kundene våre til å være maks to personer per handlekurv. Klynger må unngås.

Nå ser de frem til påsketrafikken, årets høydepunkt med full trøkk og fullt kjør fra morgen til kveld. Og om det blir mest av grillpølser ute eller wiener inne, det gjenstår å se.

.